publicerad: 2015
roterare
rot·er·are
[‑e`r‑]
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. roterarna • roterugn
| Singular | |
|---|---|
| en roterare | obestämd form |
| en roterares | obestämd form genitiv |
| roteraren | bestämd form |
| roterarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| roterare | obestämd form |
| roterares | obestämd form genitiv |
| roterarna | bestämd form |
| roterarnas | bestämd form genitiv |


