publicerad: 2015
roterugn
rot·er|ugn
substantiv
~en ~ar • till rotera 1 ugn
| Singular | |
|---|---|
| en roterugn | obestämd form |
| en roterugns | obestämd form genitiv |
| roterugnen | bestämd form |
| roterugnens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| roterugnar | obestämd form |
| roterugnars | obestämd form genitiv |
| roterugnarna | bestämd form |
| roterugnarnas | bestämd form genitiv |


