publicerad: 2015
rullare
rull·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. rullarna 1rulla 1
| Singular | |
|---|---|
| en rullare | obestämd form |
| en rullares | obestämd form genitiv |
| rullaren | bestämd form |
| rullarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rullare | obestämd form |
| rullares | obestämd form genitiv |
| rullarna | bestämd form |
| rullarnas | bestämd form genitiv |


