publicerad: 2015
rundel
rundel
substantiv
~n rundlar • rund linje el. figur, ring, krets
| Singular | |
|---|---|
| en rundel | obestämd form |
| en rundels | obestämd form genitiv |
| rundeln | bestämd form |
| rundelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rundlar | obestämd form |
| rundlars | obestämd form genitiv |
| rundlarna | bestämd form |
| rundlarnas | bestämd form genitiv |


