publicerad: 2015
rus
rus
substantiv
~et; pl. ~ • berusat tillstånd; lyckotillstånd – Alla sammansättn. med rus- hör till rus.
| Singular | |
|---|---|
| ett rus | obestämd form |
| ett rus | obestämd form genitiv |
| ruset | bestämd form |
| rusets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rus | obestämd form |
| rus | obestämd form genitiv |
| rusen | bestämd form |
| rusens | bestämd form genitiv |


