publicerad: 2015
ruskighet
rusk·ig·het
substantiv
~en ~er ruskig
| Singular | |
|---|---|
| en ruskighet | obestämd form |
| en ruskighets | obestämd form genitiv |
| ruskigheten | bestämd form |
| ruskighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ruskigheter | obestämd form |
| ruskigheters | obestämd form genitiv |
| ruskigheterna | bestämd form |
| ruskigheternas | bestämd form genitiv |


