publicerad: 2015
rutt
rutt
substantiv
~en ~er • resväg
| Singular | |
|---|---|
| en rutt | obestämd form |
| en rutts | obestämd form genitiv |
| rutten | bestämd form |
| ruttens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rutter | obestämd form |
| rutters | obestämd form genitiv |
| rutterna | bestämd form |
| rutternas | bestämd form genitiv |


