publicerad: 2015
ryktbarhet
rykt·bar·het
substantiv
~en ~er ryktbar
| Singular | |
|---|---|
| en ryktbarhet | obestämd form |
| en ryktbarhets | obestämd form genitiv |
| ryktbarheten | bestämd form |
| ryktbarhetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ryktbarheter | obestämd form |
| ryktbarheters | obestämd form genitiv |
| ryktbarheterna | bestämd form |
| ryktbarheternas | bestämd form genitiv |


