publicerad: 2015
ryktesspridare
rykt·es|sprid·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑spridarna rykte spridare
Singular | |
---|---|
en ryktesspridare | obestämd form |
en ryktesspridares | obestämd form genitiv |
ryktesspridaren | bestämd form |
ryktesspridarens | bestämd form genitiv |
Plural | |
ryktesspridare | obestämd form |
ryktesspridares | obestämd form genitiv |
ryktesspridarna | bestämd form |
ryktesspridarnas | bestämd form genitiv |