publicerad: 2015
rymmare
rymm·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. rymmarna • till rymma 1
| Singular | |
|---|---|
| en rymmare | obestämd form |
| en rymmares | obestämd form genitiv |
| rymmaren | bestämd form |
| rymmarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rymmare | obestämd form |
| rymmares | obestämd form genitiv |
| rymmarna | bestämd form |
| rymmarnas | bestämd form genitiv |


