publicerad: 2015
rökdykare
rök|dyk·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑dykarna • till rök 1 dykare
| Singular | |
|---|---|
| en rökdykare | obestämd form |
| en rökdykares | obestämd form genitiv |
| rökdykaren | bestämd form |
| rökdykarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rökdykare | obestämd form |
| rökdykares | obestämd form genitiv |
| rökdykarna | bestämd form |
| rökdykarnas | bestämd form genitiv |


