publicerad: 2015
rökpelare
rök|pel·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑pelarna • till rök 1 pelare
| Singular | |
|---|---|
| en rökpelare | obestämd form |
| en rökpelares | obestämd form genitiv |
| rökpelaren | bestämd form |
| rökpelarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rökpelare | obestämd form |
| rökpelares | obestämd form genitiv |
| rökpelarna | bestämd form |
| rökpelarnas | bestämd form genitiv |


