publicerad: 2015
rökridå
rök|ridå
substantiv
~n ~er • äv. bildl. ngt som döljer, slöja
| Singular | |
|---|---|
| en rökridå | obestämd form |
| en rökridås | obestämd form genitiv |
| rökridån | bestämd form |
| rökridåns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rökridåer | obestämd form |
| rökridåers | obestämd form genitiv |
| rökridåerna | bestämd form |
| rökridåernas | bestämd form genitiv |


