publicerad: 2015
rön
rön
substantiv
~et; pl. ~ • iakttagelse, erfarenhet
| Singular | |
|---|---|
| ett rön | obestämd form |
| ett röns | obestämd form genitiv |
| rönet | bestämd form |
| rönets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rön | obestämd form |
| röns | obestämd form genitiv |
| rönen | bestämd form |
| rönens | bestämd form genitiv |


