publicerad: 2015
röntgen
röntg·en
[rön´tgen]
substantiv; best. ~ • undersökning med röntgenstrålning: en röntgen
| Singular | |
|---|---|
| en röntgen | obestämd form |
| en röntgens | obestämd form genitiv |
| röntgen | bestämd form |
| röntgens | bestämd form genitiv |


