publicerad: 2015
rörelseidkare
rör·else|idk·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑idkarna • till rörelse 2 idkare
| Singular | |
|---|---|
| en rörelseidkare | obestämd form |
| en rörelseidkares | obestämd form genitiv |
| rörelseidkaren | bestämd form |
| rörelseidkarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rörelseidkare | obestämd form |
| rörelseidkares | obestämd form genitiv |
| rörelseidkarna | bestämd form |
| rörelseidkarnas | bestämd form genitiv |


