publicerad: 2015
sabotage
sabot·age
[‑a´∫]
substantiv
~t [‑et]; pl. ~ • avsiktlig skadegörelse
| Singular | |
|---|---|
| ett sabotage | obestämd form |
| ett sabotages | obestämd form genitiv |
| sabotaget | bestämd form |
| sabotagets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| sabotage | obestämd form |
| sabotages | obestämd form genitiv |
| sabotagen | bestämd form |
| sabotagens | bestämd form genitiv |


