publicerad: 2015
sabotör
sabot·ör
[‑ö´r]
substantiv
~en ~er • till sabotera
| Singular | |
|---|---|
| en sabotör | obestämd form |
| en sabotörs | obestämd form genitiv |
| sabotören | bestämd form |
| sabotörens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| sabotörer | obestämd form |
| sabotörers | obestämd form genitiv |
| sabotörerna | bestämd form |
| sabotörernas | bestämd form genitiv |


