publicerad: 2015
sagesman
sag·es|man
substantiv
~nen; pl. ‑män, best. pl. ‑männen • mansperson som är källa för uppgift, meddelare
| Singular | |
|---|---|
| en sagesman | obestämd form |
| en sagesmans | obestämd form genitiv |
| sagesmannen | bestämd form |
| sagesmannens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| sagesmän | obestämd form |
| sagesmäns | obestämd form genitiv |
| sagesmännen | bestämd form |
| sagesmännens | bestämd form genitiv |


