publicerad: 2015
saklighet
sak·lig·het
substantiv
~en ~er saklig
| Singular | |
|---|---|
| en saklighet | obestämd form |
| en saklighets | obestämd form genitiv |
| sakligheten | bestämd form |
| saklighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| sakligheter | obestämd form |
| sakligheters | obestämd form genitiv |
| sakligheterna | bestämd form |
| sakligheternas | bestämd form genitiv |


