publicerad: 2015
sekret
1se·kret
[‑kre´t]
substantiv
~et; pl. ~ • avsöndringsprodukt från körtel el. cell
| Singular | |
|---|---|
| ett sekret | obestämd form |
| ett sekrets | obestämd form genitiv |
| sekretet | bestämd form |
| sekretets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| sekret | obestämd form |
| sekrets | obestämd form genitiv |
| sekreten | bestämd form |
| sekretens | bestämd form genitiv |
2se·kret
[‑kre´t]
adjektiv; n. ~, ~a • ⟨åld.⟩ hemlig
| Positiv | |
|---|---|
| en sekret + substantiv | |
| ett sekret + substantiv | |
| den/det/de sekreta + substantiv |


