publicerad: 2015
sekreterare
se·kret·er·are
[‑e`r‑]
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. sekreterarna
| Singular | |
|---|---|
| en sekreterare | obestämd form |
| en sekreterares | obestämd form genitiv |
| sekreteraren | bestämd form |
| sekreterarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| sekreterare | obestämd form |
| sekreterares | obestämd form genitiv |
| sekreterarna | bestämd form |
| sekreterarnas | bestämd form genitiv |


