publicerad: 2015
semantiker
sem·ant·ik·er
[‑an´t‑]
substantiv
~n; pl. ~ semantik
| Singular | |
|---|---|
| en semantiker | obestämd form |
| en semantikers | obestämd form genitiv |
| semantikern | bestämd form |
| semantikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| semantiker | obestämd form |
| semantikers | obestämd form genitiv |
| semantikerna | bestämd form |
| semantikernas | bestämd form genitiv |


