publicerad: 2015
señorita
señ·or·ita
[senjori`ta el. senjori´ta]
substantiv
~n señoritor • fröken i bl.a. Spanien
| Singular | |
|---|---|
| en señorita | obestämd form |
| en señoritas | obestämd form genitiv |
| señoritan | bestämd form |
| señoritans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| señoritor | obestämd form |
| señoritors | obestämd form genitiv |
| señoritorna | bestämd form |
| señoritornas | bestämd form genitiv |


