publicerad: 2015
senromantiker
sen|rom·ant·ik·er
substantiv
~n; pl. ~ • till romantiker 2 1sen
| Singular | |
|---|---|
| en senromantiker | obestämd form |
| en senromantikers | obestämd form genitiv |
| senromantikern | bestämd form |
| senromantikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| senromantiker | obestämd form |
| senromantikers | obestämd form genitiv |
| senromantikerna | bestämd form |
| senromantikernas | bestämd form genitiv |


