publicerad: 2015
separat
1se·par·at
[‑a´t]
adjektiv; n. ~, ~a • avskild, särskild, för sig, enskild, fristående, sär-
| Positiv | |
|---|---|
| en separat + substantiv | |
| ett separat + substantiv | |
| den/det/de separata + substantiv |
2se·par·at
[‑a´t]
substantiv
~et; pl. ~ • särtryck
| Singular | |
|---|---|
| ett separat | obestämd form |
| ett separats | obestämd form genitiv |
| separatet | bestämd form |
| separatets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| separat | obestämd form |
| separats | obestämd form genitiv |
| separaten | bestämd form |
| separatens | bestämd form genitiv |


