publicerad: 2015
separation
se·par·at·ion
substantiv
~en ~er • särsk. till separera 2
| Singular | |
|---|---|
| en separation | obestämd form |
| en separations | obestämd form genitiv |
| separationen | bestämd form |
| separationens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| separationer | obestämd form |
| separationers | obestämd form genitiv |
| separationerna | bestämd form |
| separationernas | bestämd form genitiv |


