publicerad: 2015
settlement
settle·ment
[set´el‑]
substantiv
~et; pl. ~ • koloni; nybygge
| Singular | |
|---|---|
| ett settlement | obestämd form |
| ett settlements | obestämd form genitiv |
| settlementet | bestämd form |
| settlementets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| settlement | obestämd form |
| settlements | obestämd form genitiv |
| settlementen | bestämd form |
| settlementens | bestämd form genitiv |


