publicerad: 2015
simultantolk
simult·an|tolk
substantiv
~en ~ar 1simultan tolk 1
| Singular | |
|---|---|
| en simultantolk | obestämd form |
| en simultantolks | obestämd form genitiv |
| simultantolken | bestämd form |
| simultantolkens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| simultantolkar | obestämd form |
| simultantolkars | obestämd form genitiv |
| simultantolkarna | bestämd form |
| simultantolkarnas | bestämd form genitiv |


