publicerad: 2015
sinekur
sine|kur
[si`ne‑ el. ‑ku´r]
substantiv
~en ~er • lindrig syssla
| Singular | |
|---|---|
| en sinekur | obestämd form |
| en sinekurs | obestämd form genitiv |
| sinekuren | bestämd form |
| sinekurens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| sinekurer | obestämd form |
| sinekurers | obestämd form genitiv |
| sinekurerna | bestämd form |
| sinekurernas | bestämd form genitiv |


