publicerad: 2015
sinnlighet
sinn·lig·het
substantiv
~en ~er sinnlig
| Singular | |
|---|---|
| en sinnlighet | obestämd form |
| en sinnlighets | obestämd form genitiv |
| sinnligheten | bestämd form |
| sinnlighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| sinnligheter | obestämd form |
| sinnligheters | obestämd form genitiv |
| sinnligheterna | bestämd form |
| sinnligheternas | bestämd form genitiv |


