publicerad: 2015
sinnrikhet
sinn|rik·het
substantiv
~en sinnrik
| Singular | |
|---|---|
| en sinnrikhet | obestämd form |
| en sinnrikhets | obestämd form genitiv |
| sinnrikheten | bestämd form |
| sinnrikhetens | bestämd form genitiv |


