publicerad: 2015
sittben
sitt|ben
substantiv
~et; pl. ~ • i bäckenet
| Singular | |
|---|---|
| ett sittben | obestämd form |
| ett sittbens | obestämd form genitiv |
| sittbenet | bestämd form |
| sittbenets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| sittben | obestämd form |
| sittbens | obestämd form genitiv |
| sittbenen | bestämd form |
| sittbenens | bestämd form genitiv |


