publicerad: 2015
självtillfredsställelse
själv|till·freds·ställ·else
substantiv
~n • särsk. det att tillfredsställa sig själv sexuellt, onani
| Singular | |
|---|---|
| en självtillfredsställelse | obestämd form |
| en självtillfredsställelses | obestämd form genitiv |
| självtillfredsställelsen | bestämd form |
| självtillfredsställelsens | bestämd form genitiv |


