publicerad: 2015
skiktning
skikt·ning
substantiv
~en ~ar skikta
| Singular | |
|---|---|
| en skiktning | obestämd form |
| en skiktnings | obestämd form genitiv |
| skiktningen | bestämd form |
| skiktningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| skiktningar | obestämd form |
| skiktningars | obestämd form genitiv |
| skiktningarna | bestämd form |
| skiktningarnas | bestämd form genitiv |


