publicerad: 2015
skiljaktighet
skilj·akt·ig·het
substantiv
~en ~er skiljaktig
| Singular | |
|---|---|
| en skiljaktighet | obestämd form |
| en skiljaktighets | obestämd form genitiv |
| skiljaktigheten | bestämd form |
| skiljaktighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| skiljaktigheter | obestämd form |
| skiljaktigheters | obestämd form genitiv |
| skiljaktigheterna | bestämd form |
| skiljaktigheternas | bestämd form genitiv |


