publicerad: 2015
skitunge
skit|unge
substantiv
~n ‑ungar • ⟨vard.⟩ besvärligt barn
| Singular | |
|---|---|
| en skitunge | obestämd form |
| en skitunges | obestämd form genitiv |
| skitungen | bestämd form |
| skitungens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| skitungar | obestämd form |
| skitungars | obestämd form genitiv |
| skitungarna | bestämd form |
| skitungarnas | bestämd form genitiv |


