publicerad: 2015
skonsamhet
skon·sam·het
substantiv
~en 1skona
| Singular | |
|---|---|
| en skonsamhet | obestämd form |
| en skonsamhets | obestämd form genitiv |
| skonsamheten | bestämd form |
| skonsamhetens | bestämd form genitiv |


