publicerad: 2015
skovel
skovel
[skå´vel el. skåv´el]
substantiv
~n skovlar • stor, rundad spade; blad på turbinhjul
| Singular | |
|---|---|
| en skovel | obestämd form |
| en skovels | obestämd form genitiv |
| skoveln | bestämd form |
| skovelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| skovlar | obestämd form |
| skovlars | obestämd form genitiv |
| skovlarna | bestämd form |
| skovlarnas | bestämd form genitiv |


