publicerad: 2015
skrifttecken
skrift|tecken
substantiv
‑tecknet; pl. ~, best. pl. ‑tecknen • till tecken 2 skrift
| Singular | |
|---|---|
| ett skrifttecken | obestämd form |
| ett skriftteckens | obestämd form genitiv |
| skrifttecknet | bestämd form |
| skrifttecknets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| skrifttecken | obestämd form |
| skriftteckens | obestämd form genitiv |
| skrifttecknen | bestämd form |
| skrifttecknens | bestämd form genitiv |


