publicerad: 2015
skruvkoppel
skruv|koppel
substantiv
‑kopplet; pl. ~, best. pl. ‑kopplen skruva koppel 1
| Singular | |
|---|---|
| ett skruvkoppel | obestämd form |
| ett skruvkoppels | obestämd form genitiv |
| skruvkopplet | bestämd form |
| skruvkopplets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| skruvkoppel | obestämd form |
| skruvkoppels | obestämd form genitiv |
| skruvkopplen | bestämd form |
| skruvkopplens | bestämd form genitiv |


