publicerad: 2015
skrymtare
skrymt·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. skrymtarna • ⟨ngt åld.⟩ hycklare
| Singular | |
|---|---|
| en skrymtare | obestämd form |
| en skrymtares | obestämd form genitiv |
| skrymtaren | bestämd form |
| skrymtarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| skrymtare | obestämd form |
| skrymtares | obestämd form genitiv |
| skrymtarna | bestämd form |
| skrymtarnas | bestämd form genitiv |


