publicerad: 2015
skändlighet
skänd·lig·het
substantiv
~en ~er skändlig
| Singular | |
|---|---|
| en skändlighet | obestämd form |
| en skändlighets | obestämd form genitiv |
| skändligheten | bestämd form |
| skändlighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| skändligheter | obestämd form |
| skändligheters | obestämd form genitiv |
| skändligheterna | bestämd form |
| skändligheternas | bestämd form genitiv |


