publicerad: 2015
slumrare
slumr·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. slumrarna slumra
| Singular | |
|---|---|
| en slumrare | obestämd form |
| en slumrares | obestämd form genitiv |
| slumraren | bestämd form |
| slumrarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| slumrare | obestämd form |
| slumrares | obestämd form genitiv |
| slumrarna | bestämd form |
| slumrarnas | bestämd form genitiv |


