publicerad: 2015
slutfall
slut|fall
substantiv
~et; pl. ~ • avslutning av rytmisk enhet
| Singular | |
|---|---|
| ett slutfall | obestämd form |
| ett slutfalls | obestämd form genitiv |
| slutfallet | bestämd form |
| slutfallets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| slutfall | obestämd form |
| slutfalls | obestämd form genitiv |
| slutfallen | bestämd form |
| slutfallens | bestämd form genitiv |


