publicerad: 2015
smatt
smatt
substantiv
~en ~ar • ⟨prov.⟩ prång, skrymsle
| Singular | |
|---|---|
| en smatt | obestämd form |
| en smatts | obestämd form genitiv |
| smatten | bestämd form |
| smattens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| smattar | obestämd form |
| smattars | obestämd form genitiv |
| smattarna | bestämd form |
| smattarnas | bestämd form genitiv |


