publicerad: 2015
snork
snork
[snår´k]
substantiv
~en ~ar • ⟨vard.⟩ snorkig person
| Singular | |
|---|---|
| en snork | obestämd form |
| en snorks | obestämd form genitiv |
| snorken | bestämd form |
| snorkens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| snorkar | obestämd form |
| snorkars | obestämd form genitiv |
| snorkarna | bestämd form |
| snorkarnas | bestämd form genitiv |


