publicerad: 2015
sofism
sof·ism
[‑is´m]
substantiv
~en ~er • spetsfundighet; avsiktligt felslut
| Singular | |
|---|---|
| en sofism | obestämd form |
| en sofisms | obestämd form genitiv |
| sofismen | bestämd form |
| sofismens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| sofismer | obestämd form |
| sofismers | obestämd form genitiv |
| sofismerna | bestämd form |
| sofismernas | bestämd form genitiv |


