publicerad: 2015
sofist
sof·ist
[‑is´t]
substantiv
~en ~er • i antiken: lärare i spetsfundig talekonst; numera: person som begagnar sofismer
| Singular | |
|---|---|
| en sofist | obestämd form |
| en sofists | obestämd form genitiv |
| sofisten | bestämd form |
| sofistens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| sofister | obestämd form |
| sofisters | obestämd form genitiv |
| sofisterna | bestämd form |
| sofisternas | bestämd form genitiv |


