publicerad: 2015
sovare
sov·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. sovarna sova
| Singular | |
|---|---|
| en sovare | obestämd form |
| en sovares | obestämd form genitiv |
| sovaren | bestämd form |
| sovarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| sovare | obestämd form |
| sovares | obestämd form genitiv |
| sovarna | bestämd form |
| sovarnas | bestämd form genitiv |


